Brorson-bloggen til Leif Haugen

Nu da til lykke med kampen kristensjel.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 605 og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 552 med seks strofer. I den siste salmeboken er tittelen Nu da til Lykke med Kampen, kristen Sjæl! Originalen er Nu da til lykke, Mandhaftig christen-siel!

Vi siterer strofe en (LR):

Nu da til lykke
Med kampen, kristensjel!
Dig intet trykke,
Her er Immanuel!
Gå fri i sinde,
Ti Jesus med dig går;
Fatt mot å vinne,
Det alt på troen står;
La Satan finne
Hvad Kristi kraft formår!

Vi finner salmen første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr i 1735. Salmen kom også med i Troens rare Klenodie og vi finner salmen både i Lammers, Hauges og Landstads salmebøker i tilleg til Nynorsk Salmebok. De fleste siterer strofe 1 og 6-10, men salmen er opprinnelig på 11 strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Se til du spenner
Guds sannhets belte fast
Om dine lender
Mot fiendens hårde kast!
Sank dine sanser
I Kristi kjærlighet,
Ta til ditt panser
Guds Sønns rettferdighet,
Og Satans skanser
Skal falle før du vet.

Både Rynning og Dansk Salmebog Online oppgir Ef 6,10-17 som bakgrunn for salmen: ”Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Din stormehue
Skal være Skriftens trøst,
Ditt sverd og bue
Guds ord og Åndens røst!
Mot fiender alle
Du Jesus-navet sett,
Ham du påkalle,
Bli ei i bønnen trett!
Skal sår der falle,
Så er det krigens rett.

Dansk Salmebog har salmen som nummer 631 med tre strofer. Her er salmen plassert under temaet “Kristenlivet – Forsagelse og kamp”. Kristenlivet beskrives som en kamp der vi må ta på oss Guds fulle rustning for å stå imot djevelens listige angrep. Dette kan være lett å glemme i dagens teknologiske samfunn. Som troende mennesker må vi føre en åndskamp. ”For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Ef 6, 12).

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, op at tage
Guds fulle rustning på!
Bort ynk og klage,
Guds Sønn vil med oss gå!
Lær kun å føre
Det sterke troens skjold,
Det er å gjøre
Sin Gud til vern og voll;
Hvem vil dig røre?
Du er i godt behold.

Både Landstads reviderte salmebok og Landstads Kirkesalmebog har plassert salmen under “21. søndag etter trefoldighet“. En av søndagens episteltekster er hentet nettopp fra Efeserbrevet 6 om Guds fulle rustning. Prekentekstene for denne søndagen finner vi imidlertid i Joh 4, Matt 16 og Luk 18. Vi siterer fra det siste avsnittet: “Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’» Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»” (Luk 18, 1-8).

Vi siterer strofe fem (LR):

Gud, la oss prøve
Og gjøre alvor av
Den strid å øve
Frimodig til vår grav!
Den lunkne vane
Kan ikke tåle støt,
Guds kjempers bane
Før oss med blodet fløt.
Frem Kristi fane,
Som Satans velde brøt!

Salmen taler blant annet om bønnen. Originalen har ”Dit sverd og bue / Er bønnens stærke røst / I det du beder / Og ikke bliver træt” hvor den norske utgaven siterer ”Ditt sverd og bue / Guds Ord og Åndens røst / Mot fiender alle / Du Jesus-navet sett.” Vi blir også oppfordret til å være utholdende i kampen. Den som vil nå frem til himlens salige hjem, må kjempe for å komme dit. Både bønnen, Guds Ord og de helliges samfunn hjelper oss i denne kampen. Det er lett å bli etterlatt på veien. Det er mye som vil dra oss vekk fra Gud. Slik taler også Guds Ord: ”På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.” (Luk 13, 22-24).

Vi siterer strofe seks (LR):

Her skal du være
I daglig kamp og strid,
Hist skal du bære
Din krans til evig tid.
Den sak er viktig,
Og skal det have klem,
Får man forsiktig
Og mandig holde frem,
Så går man riktig
Til Gud i himlen hjem.

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur

O Gud, som tiden vender.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1742. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som 178 med tittelen O Gud, som Tiden vender, i Landstads reviderte salmebok som nummer 161 med tittelen O Gud, som tiden vender og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 758 med tittelen O Gud, som tiden vender. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 715 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, som tiden vender
og styrer i sin hånd,
vi folder våre hender
og sukker ved din Ånd:
I Jesus Kristi navn
la dette år oss være
Velsignet, deg til ære
og våre sjelers gavn!

I Danmark benyttes salmen såvel under bryllup og konfirmasjon som under begravelse. Men den er opprinnelig skrevet som en nyttårssalme. Gud er den som styrer tiden og verdens gang. Derfor kan vi folde våre hender og be til Gud at det nye året også må få bli oss til velsignelse: ”I Jesus Kristi navn / la dette år oss være / Velsignet, deg til ære / og våre sjelers gavn!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt ord og sakramenter
vi har til denne stund,
men akk, hvordan forrenter
vi disse store pund?
For Jesu dyre sår
la dog ditt lys tiltage
og syndesøvn forjage
i dette nye år!

Originalen har 15 strofer. Men i Norsk Salmebok finner vi salmen med fem strofer. Dansk Salmebog siterer den imidertid kun med 3 strofer. Det er trolig en klok beslutning. Både på norsk og på dansk finner er vi gjengitt strofe 1, 2 og 15 av originalen. Mens de skiftende tider er temaet i strofe en, er det ordet og sakramentene som står i fokus i strofe to. Vi ber om at vi også i dagliglivet viser oss som kristne mennesker som forvalter vårt pund på en god måte. Og i siste strofen vender Brorson tilbake til betraktningen om at Gud har tiden i sin hånd. Vi ber om at vi for Jesu skyld også må være beredt til å møte ham når vi dør.

Vi siterer strofe tre (NoS str 5):

Vi vet det ei, vi alle
som for ditt ansikt står,
hvem døden bort vil kalle
i dette nye år.
For Jesu skyld bered
vårt sinn før tiden svinner,
så vi med Jesus finner
i døden salighet!

Leif Haugen. Bergen, 13. januar 2012

Kilder:

Norsk Salmebok (1983)

Kristelig Dagblad: Læs om 10 nyttårssalmer
Brorson og salmen på Danske Salmebog Online
Salmen i original på Arkiv for dansk litteratur

I denne glade juletid.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1732. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 134 med tittelen I denne søde Juletid, i Landstads reviderte salmebok som nummer 21 med tittelen I denne søte juletid og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 44 med tittelen I denne glade juletid. På dansk står salmen i salmeboken som nummer 109 med syv strofer, mens vi i Norsk Salmebok bare har den med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

I denne glade juletid
bør vi oss rett fornøye
og bruke all vår kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt i verdens land
At jorden den skal ryste.

Dette er kanskje ikke den mest kjente av Brorson sine julesalmer, men vi finner den likevel i alle våre tre siste norske salmebøker. Oftest er den sitert bare med tre strofer og mange forbinder den gamle versjonen av salmen nettopp med førjulstidens kav og mas. Trolig ble også teksten mistolket til å gjelde julens mer søtlige side når det het: ”I denne søte juletid bør vi oss rett fornøye”. På dansk gjengis strofen slik:

I denne søde juletid
tør man sig ret fornøje
og bruge al sin kunst og flid,
Guds nåde at ophøje,
ved den, som er i krybben lagt,
vi vil af ganske sjælemagt
i ånden os forlyste,
din lov skal høres, frelsermand,
så vidt og bredt i verdens land,
at jorden den skal ryste.

Vi ser likevel at dagens norske versjon er ganske trofast i forhold til originalen. I en eldre dansk utgave av salmen finner vi teksten slik:

I denne søde Juletid
tør man sig ret fornøye,
og bruge al sin Kunst og Flid,
Guds Naade at ophøje,
Ved ham, som blev i Krybben lagt,
vi vil af ganske Sjælemagt
i Aanden os forlyste;
Din Lov skal høres, Frelsermand,
saa vidt og bredt i alle Land,
at Jorden den skal ryste.

Salmen har gjenklang fra juleevangeliet slik vi finner det i Lukas: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2 ,14). En eldre bibeloversettelse gjengir englebudskapet slik: ”Ære være Gud i det høyeste
og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!” Vi tar også med 1930-oversettelsen: ”Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!”

Vi siterer strofe to (NoS):

En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
For våre synders skyld forlot
sitt høye himmerike.
Det var ham tungt å tenke på
at verden skulle under gå,
Det skar ham i hans hjerte;
i slik en hjertens kjærlighet
han kom til oss på jorden ned
å lindre all vår smerte.

Salmen er en pris til Gud for hans frelse. I strofe tre finner vi både hosianna og halleluja-ropet. Hosianna kommer opprinnelig fra hebraisk og betyr kom med hjelp eller gi frelse. Ordet er hentet fra Salme 118, 25, men uttrykket er kanskje mest kjent fra Bibelens beskrivelse av Jesu inntog i Jerusalem hvor folket ropte Hosianna Davids sønn. I Salme 118 finner vi det slik: ”Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den! Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus.” (Salme 118, 24-26). Det hebraiske halleluja betyr, som mange vet, lovpris Jahve og brukes som et religiøst ladet gledesrop.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår takk vi frem vil bære da,
om den er ganske ringe;
hosianna og halleluja
skal alle vegne klinge.
Guds ark er kommet i vår leir;
så synger vi om fryd og seir
mens hjertet må seg røre,
vi synger om den dype fred,
så helvete skal skjelve ved
vår julesang å høre.

Julesalmene, som ble utgitt i 1732, ble skrevet delvis som en protest mot datidens løsslupne julefeiring. Vi finner gjenklang av dette i julesalmen Bort verdens juleglede og også delvis i vår salme som på dansk innledes med: ”I denne søde juletid / tør man sig ret fornøye / og bruge al sin kunst og flid / Guds nåde at ophøje.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud er nå ikke lenger vred,
det kan vi derav vite
at han har sendt sin sønn her ned
for verdens synd å lide.
Gud gjør det vidt i verden kjent
at Gud sin sønn for oss har sendt
til jammer, ve og våde!
Hvem vil da ikke være sæl
og trøste seg i ve og vel
til Jesu rike nåde!

Flere har pekt på at salmen trolig har en litt dyster bakgrunn fra Brosons eget liv. Og det er både uttrykk og stemninger i selve salmen, samt opplysninger om salmens tilblivelse som taler for dette. For det første så er det en strofe i salmen som skiller seg noe ut de andre. Det er strofe fem. Mens salmen ellers hovedsakelig er en lovprisning til Gud for hans komme til jord og hans frelse i Jeus Kristus, så fokuserer denne strofen mer på de indre konflikter og på kampen den troende må stride i denne verden. Spesielt har uttrykket ”korsets hårde tvang” fått flere kommentatorer til å tro at dette må være delvis selvopplevd.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hårde tvang
meg aldri munnen lukke.
Når hjertet sitter mest beklemt,
se da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge,
og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.

For det andre så ble Brorsons nære familie rammet både av alvorlig sykdom og død nettopp i 1732. Hans mor døde dette året. Brorson var spesielt nært knyttet til henne etter at faren døde tidlig i Brorsons liv. Men kanskje enda sterkere må det ha virket inn på Brorsons liv at hans eldste sønn ble syk dette året. Allerede som 12-åring ble Brorsons sønn lam og sinnssyk slik at at han måtte holdes innesperret i hjemmet resten av sitt liv. Tre av Brorsons sønner var for øvrig døde ved fødselen og tre sønner og en datter døde som små så Brorson ”kjente godt selv de kors og trengsler som han så ofte sang om”, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Halleluja, vår strid er endt!
Hvem ville mere klage,
hvem ville gå av sorg omspent
i disse frydedage?
Syng høyt i sky, Guds kirkeflokk:
Halleluja, næ har jeg nok,
den lyst er uten like!
Halleluja, halleluja!
Guds Sønn er min, jeg går herfra
med ham til himmerike.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)

Thobias Salmelid (1997), s. 45-47 og 188-189
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 113-114 og 317-327

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på CyberHymnal

Hvordan takker vi vår Herre.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1732. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok under ”2. juledag” som nummer 137 med syv strofer og i Sangboken (SaB) som nummer 174 med seks strofer. Norsk Salmebok har salmen som nummer 410 med fem strofer. Landstads Kirkesalmebog har for øvrig salmen som nummer 151. Her er tittelen Hvordan takke vi vor Herre som i originalen. Salmen er opprinnelig på åtte strofer. Dette er en klassisk Brorson-salme om synd, nåde og etterfølgelse.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvordan takker vi vår Herre,
han som gav sin Sønn til jord?
Mange skjønner ei dessverre
på en kjærlighet så stor.
Fritt de følger syndens røst,
dekker seg med nådens trøst,
vil av Jesus intet lære,
og dog sanne kristne være.

Hans Adolph Brorson ble født på Randerup prestegård i Tønder på Jylland i Danmark 20. juni 1694. Hans far var sogneprest Broder Brodersen og H. A. Brorson var av presteslekt både på sin fars og sin mors side. Faren døde tidlig og Brorson og hans brødre ble sendt til Ribe Katedralskole. Her ble Brorson student i 1710 og i 1712 reiste han til København for å lese teologi. Han studerte også språk, filosofi og historie på denne tiden. En sykdomsperiode tvang ham imidlertid til å avbryte studiene. Han kom til å oppholde seg hos familien på Sønderjylland, men fra 1717 til 1721 arbeidet Brorson som huslærer i Løgumkloster.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ingen sjel av Gud fordømmes
som på Jesus Kristus tror.
Nådens kilde aldri tømmes,
nåden den er alltid stor.
Men det er en avsagt dom:
Siden Jesus til oss kom,
skal vi bort fra synden vike,
eller aldri se Guds rike!

Under oppholdet på Løgumkloster ble Brorson sterkt preget av pietismen. Hans eldre bror, Nicolai, var blitt sogneprest i Bedsted, øst for Løgumkloster, og han fikk avgjørende betydning for hans videre utvikling. Brorson kom også til å ta opp igjen sine studier og reiste i september 1721 til København med tanke på å fullføre sin utdanning. Han avla teologisk embetseksamen 6. oktober 1721. Da var Brorson allerede blitt kalt til sogneprest i Tønder. Han ble ordineret til prest i Ribe Domkirke 6. april 1722. Brorson var sogneprest i Randerup fra 1722 til 1729.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lyset ser du mot deg skinne –
vet du også om du tror?
Har du merket noensinne
at din Jesus i deg bor?
Har hans nådestrålers kraft
i din sjel sin virkning hatt?
Kan du i ditt hjerte finne
at et lys er tent der inne?

Året 1729 ble Hans Adolph Brorson kalt til dansk tredjeprest i Tønder. Her skulle han arbeide direkte under den tyske prost Johann Hermann Schrader som var utnevnt året før. Den danskspråklige gudstjenesten ble holdt klokken 05.30 om morgenen og det er ikke til å stikke under en stol at bøndene fra Tønder og omegn ofte uteble fra disse samlingene. Schrader fikk så satt opp en bygning i landsbyen Emmerske i 1730 med skolestue for barna og bedehus for de voksne. Og det var her at Brorson fikk sitt virke.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Hvordan går man dog og drømmer
I en sådan viktig sak
Og i sikkerhet forsømmer
Nådens dyrebare dag!
Det er tid å sanse vel
Og å sørge for din sjel.
Nå er tid før Jesus kommer,
Før hans strenge vredes dommer.

I 1731 fikk Schrader utgitt en stor tyskspråklig pietistisk salmebok i Tønder. Brorson førte tanken videre og allerede året etter publiserte han selv et lite hefte med julesalmer: Nogle Jule-Psalmer / GUD til Ære Og Christne-Siæle / i sær sin elskelige Meenighed til Opmuntring Til den forestaaende Glædelige Jule-Fest Eenfoldig og i Hast sammenskrevne af H. A. B. De følgende år utkom ytterligere 11 hefter med salmer til kirkeårets øvrige høytider. I 1739 samlet Brorson salmene fra Tønderheftene i Troens Rare Klenodie som kom i en rekke opplag. Ikke mindre enn 92 av Klenodie-salmene ble tatt inn i Pontoppidans Salmebog i 1740. Salmene kom således allerede fra begynnelsen av til å prege den offisielle danske kirkelige salmesang.

Vi siterer strofe fem (NoS str 4):

Gud som lot sitt lys fremstråle
i sin nådes blide vår,
for sin trone ei vil tåle
den som dette lys forsmår.
Vil du vende ryggen til,
Gud deg fra seg støte vil.
Den som ei vil lyset kjenne,
han skal seg på lyset brenne.

I 1737 ble Brorson til stiftsprost i Ribe, og 6. august 1741 ble han viet til biskop i Ribe. Brorson var en fremragende predikant og han var ofte på besøk i sitt vidtstrakte stift. ”I sitt private liv var han mild mot andre og meget godgjørende”, skriver Aanestad. Men hans siste leveår var plaget av sykdom og tungsinn. Hans Adolph Brorson døde i Ribe bispegård 3. juni 1764, nær 70 år gammel.

Vi siterer strofe seks ( NoS str 5):

La din nådes glans opprinne,
Herre Jesus, at jeg må
alltid himmelveien finne
som jeg trygt kan vandre på!
Gå du foran, så jeg ei
havner på den brede vei!
La ditt fotspor vei meg vise
til jeg kan deg evig prise!

Leif Haugen. Bergen, 7. november 2011

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Brorson på Den Danske Salmebog Online

Stå fast min sjel, stå fast.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 74 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 267. I Sangboken (SaB) står salmen som nummer 402 med åtte strofer, mens Dansk Salmebog har den som nummer 632 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på tolv strofer. Vi siterer på norsk de seks strofene vi finner i den danske salmeboken.

Vi siterer strofe en (SaB):

Stå fast, min sjel, stå fast
I Herrens krige!
Tenk hvilken skam og last
Sin Gud å svike!
Tenk hvilken skjendig ting,
Først Gud å kjenne,
Og siden seg omkring
Til verden vende!

Brorson-salmen Stå fast, min sjel, stå fast har ganske sikkert betydd mye for mange opp gjennom skiftende tider og spesielt er vel kanskje strofe en, tre og seks oftest sitert i kristne taler og samlinger. Salmen bygger delvis på kampmotivet og det er en sentral Brorson-salme som Dansk Salmebog Online har plassert under Kristenlivet – Forsagelse og kamp.

Vi siterer strofe to (fornorsket):

Å trekke ut sitt sverd
med modig mine
Og under øyne nær
Sin fiende trede
Er vel begynt og må
således være
Forsagt til kamp å gå
Er ingen ære.

Hans Adolph Brorson ble født i Randerup i Danmark i 1694. Han er kjent både som lærer, prest salmedikter og biskop. Hans Adolf Brorson studerte teologi ved Universitetet i København og tok teologisk embetseksamen i 1721. Før den tid hadde han vært huslærer på Løgumkloster, der han ble grepet av den pietistiske vekkelse.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Begynt er ikke endt,
Det merk i tide!
Du som har Jesus kjent,
Bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
Fra himlen vende,
Skal overvinnes til
Din siste ende.

Fra 1722-1729 var Brorson prest i Randrup før han fra 1729-1737 ble dansk tredje prest i Tønder. Hans Adolh Brorson var prost i Ribe fra 1737 og biskop samme sted fra 1741 og frem til sin død i 1764.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å stå imot med makt
Til alle sider,
I faren stå på vakt
Må den som strider.
Men det vil mere til
Din krans å vinne:
Bestandigheden vil
Alene vinne.

Brorson ble inspirert av den tyske pietistiske salmesang i Tønder til å skrive danske salmer. Det var her han utga de såkalte Tønderheftene som utkom i tiden fra 1732 til 1735. Senere ble Hans Adolp Brorsons salmer samlet og utgitt i samlingene Troens Rare Klenodie (1739) og Svanesang (1765). Den siste salmesamlingen inneholder salmer fra hans senere år og ble først utgitt etter hans død.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Når Jesu kjærlighet
Kun rett betraktes,
Og verdens herlighet
For intet aktes,
Når himlen er oss kjær
Og lys og yndig,
Da bliver Herrens hær
I striden myndig.

Hans Adolp Brorson regnes sammen med Thomas Kingo og Nikolaj Frederik Severin Grundtvig som Danmarks fremste salmedikter. Hans diktning fikk stor betydning ikke bare i Danmark, men også i Norge. Det er registrert over 300 religiøse folketoner til hans salmer.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Gud være lov og pris,
Ja, ham alene,
Som lot oss paradis
Så dyrt fortjene!
Vår Jesu kamp og strid
Til æreminne
Vi vil vår korte tid
Stå fast og vinne.

Leif Haugen. Bergen, 1. oktober 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dansk Salmebog Online
Salmebloggen til Leif Haugen

Opp alle folk på denne jord.

Salmen er skrevet av den danske presten, salmedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson i 1739. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 506 med fire strofer, i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 444 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som 440 med seks strofer. Salmen er plassert under temaet ”Misjon” i NoS, mens vi i LR og LK finner den under ”2. pinsedag”. Vi benytter en fornorsket utgave av Landstad Kirkesalmbog.

Vi siterer strofe en (LK):

Opp alle folk på denne jord,
Guds kjærlighet å kjenne,
Som ropes ut ved livets ord
Til hele verdens ende:
At alle arme synd’re må
Nu komme hit og nåde få,
Ja, evig liv og glede!

Hans Adolph Brorson ble født på Randerup prestegård i Danmark 20. juni 1694. Faren var prest og som ung student kom Brorson til København for å studere teologi. Men etter 4 års studier måtte han avbryte lesingen og reise hjem på grunn av dårlig helse. Hans to eldre brødre fullførte imidlertid sine studier og fikk begge prestestillinger. H. A. Brorson reiste hjem og fikk seg en huslærerpost hos sin morbror i Løgumkloster. Det ser ut til at han hadde en fin tid hos onkelen Nicolai Clausen. Her ble han sterkt påvirket av den pietistiske vekkelsen bl. a. gjennom sin bror Nicolai Brorson. Under denne tiden fra 1717-1721 ble han også forelsket i Nicolai Clausens datter, Cathrine.

Vi siterer strofe to (LK):

Jeg vet vel, mange suger gift
Av nåden, som oss trøster,
Og har Guds Ord og hellig skrift
Til skjul i sine lyster,
De sier: Det har ingen nød,
De håpe tør på Kristi død
Endog i sine synder.

Brorsons svigerinne, Anna Christina, døde i 1721. Hun var gift med broren Nicolai og dødsfallet gikk sterkt inn på Hans Adolph. Til begravelsen skrev han et sørgedikt over Nicolais unge hustru som fikk tittelen Ved Anna Christina Brorsons begravelse. Diktet viser at Brorson allerede da hadde kunstneriske ambisjoner, men diktet er ellers sterkt påvirket av senbarokken og Kingos Salmebok.
Stefaren, Ole Holbech, døde også i året 1721. Han hadde tatt imot et sognekall i Randerup på betingelse av at han giftet seg med Brorsons mor. Faren, som var prest, døde i 1704 og Holbech aksepterte betingelsene å være “den gudfryktige enkes rettsindige make og alle hennes barns trofaste far i hele sin og deres levetid”. Ekteskapet ser ut til å ha fungert bra og et år etter at paret hadde giftet seg, fikk de tre brødrene en halvsøster, noe som de satte pris på.

Vi siterer strofe tre (LK):

Men dessuaktet må vi ei
Den bange sjel forville,
Her bør å være åpen vei
Til Jesu nådes kilde.
Det søte surt ei gjøres må,
Men rent skal læres, rett skal stå,
Hvor høyt vår Gud oss ynder.

I året 1721 reiste H. A. Brorson til København igjen og gjennomførte prestestudiet på rekordfart. Etter to måneder avla han sin embetseksamen og ble cand. theol. med beste karakter. Han søkte om dispensasjon og giftet seg med sin kusine, Cathrine Clausen, i 1722. Samme året ble han ordinert til prest og han fikk et presteembete på hjemstedet Randerup fra 1722-1729. Faren hadde vært prest i nabosognet. Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder.

Vi sierer strofe fire (LK):

Ja, det at Gud er mild, og lot
Seg ved sin Sønn forsone,
Det ord om Jesu død og blod,
Det har så sterk en tone,
At det oppvekker den igjen,
Som døde før i synden hen,
Når han det til seg tager.

“I årene 1725-27 mistet han tre barn like etter fødselen. Våren 1732 døde også hans mor, som hadde bodd hos ham siden hun ble enke. I alle år hadde han hatt et nært forhold til moren. Hun var kanskje den som i alt betydde mest for ham”, skriver Egil Elseth. Og H. A. Brorson kunne til tider komme inn i perioder med mye anfektelser og tungsinn. Han ble en prøvet mann som hadde kjempet seg igjennom prøvelsene. Lidelsene har ikke skapt bitterhet og han har beholdt troen.

Vi siterer strofe fem (LR str 3):

Det skinner inn i hjertets natt,
Så det i sjelen dages,
Og Jesus som den skjulte skatt
I troen favnetages;
Da bliver og vår vandring ny,
Da vil og kan man synden fly
Og følge Jesus etter.

Brorsons liv ble ikke enkelt. I tillegg til egen sykdom opplevde han å måtte gå den tunge veien til graven med mange av sine egne barn. Og i 1741 døde hans kjære hustru Catharina i barselseng med deres 13. barn. Brorsons eldste og eneste gjenlevende sønn ble lam som barn. Fra han var rundt 11 år gammel ble han sinnssyk og måtte sperres inne på et loft. Dette skjedde trolig rundt tiden for utgivelsen av salmen som på norsk heter Den tro som Jesus favner. Brorson skulle til fulle få erfare at når alt annet svinner hen, så har han bare Jesus igjen. Hans siste leveår var mye plaget av sykdom og tungsinn. Brorson døde på Ribe bispegård 3. juni 1764, nær 70 år gammel.

Vi siterer strofe seks (LR str 4):

Så la, o kjærlighetens Gud,
Ditt ord i kraft forkynnes,
Og dette milde himmelbud
I hele verden yndes,
At folk må se hvor du er god,
Og have liv og overflod
I Jesu rike nåde!

Leif Haugen. Bergen, 2. september 2011

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Brorson på Wikipedia
Brorson på Store norske leksikon
Den Danske Salmebog Online

Å hvilken ære.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten, biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson. Vi finner den første gang publisert i Troens rare Klenodie i 1739 med elleve strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 146 med seks strofer. Her en den plassert under ”Søndag etter jul”. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 365 med fire strofer under temaet ”Takk og tilbedelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å hvilken ære,
for tanken altfor stor,
hans barn å være
som i det høye bor!
Når jeg er blevet
til Herren rett omvendt,
fra verden revet,
med Jesus rett bekjent,
i himlen skrevet
med Lammets røde prent!

Det er bare tegnsetting som skiller strofen hos Landstad fra den versjonen vi finner i Norsk Salmebok. Her har Landstad vært trofast mot originalen da han tok salmen med i sin salmebok. Slik går den opprinnelige teksten når vi fjerner skilletegn: “O! hvilken ære / Og al begrib for stor / Hans børn at være / Som i det høye boer / Naar man er bleven / Til HErren ret omvendt / Fra verden reven / Med JEsu ret bekiendt / I himlen skreven / Med lammets røde prent”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å hvilket smykke
jeg da fra himlen får,
å hvilken lykke
er dette barnekår!
Hva enn oss skader,
vi kan for tronen gå
og sige: Fader,
ditt barn du hjelpe må!
Min Gud, hvor lader
det deilig der å stå!

Siste delen av strofen følger den danske originalen, mens første delen av strofen er skrevet om. På dansk finner vi første delen slik: “O hvilke smykker / Fra himlene er det / O alle lykker / O alle ting i eet.” Norsk Salmebok følger her Landstads reviderte salmebok som har smykker og lykker i entall, samt skrevet om teksten med barnekår for å rime på får.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvem kan utsige
hva Kristi kraft formår,
når himlens rike
i sjelen rett oppgår!
Når i meg brenner
min Jesu kjærlighet
og meg omspenner
som himlen selv så bred,
hvor jeg meg vender
og tenker opp og ned!

Det er uforståelig hvorfor Landstad har fjernet brudemotivet i strofen. På dansk går siste delen av strofen slik: ”Naar bruden svarer / Til hendes brudgoms røst / Naar hand forklarer / Sig selv i hendes bryst / Naar sindet farer / Fra verden op med lyst.” I stedet har vi i den norske utgaven fått inn en omskrevet versjon av siste del av strofe åtte som går slik på dansk: ”Saaledes brander / Min JEsu kierlighed / Hvor jeg mig vender / Og tænker op og ned / Og mig omspender / Som himlen selv saa breed.” Strofe tre står opprinnelig som strofe seks hos Brorson.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, jeg har funnet
lykksalighetens stand,
og overvunnet
min første fødsels bann.
Å, hvor fornøyet
er nå min arme sjel!
Før dypt nedbøyet
til jorden som en trell,
nå høyt opphøyet
med sin Immanuel.

Strofen er trofast mot originalen. Det er meget små avvik i teksten. Og dette er virkelig høyverdig og flott poesi. I tillegg er det ekte og genuin lovsang og tilbedelse til Gud for frelsen i Kristus. Den kuede og arme syndetrellen er blitt frigjort og glad. Nå kan han glede seg i sin nye lykksaligs stand. Vi finner strofen som strofe ni hos Brorson.

Vi siterer strofe fem, (Brorson strofe 7), (LR):

Å dyrt fortjente
Mitt hjertes frydestund!
Å dyre rente
Av Jesu smertes pund!
Er førstegrøden
Så meget rik og kjær,
Hva engleføden
Jeg har i vente der,
Når etter døden
Jeg riktig hjemme er.

Hans Adolph Brorson ble født i Randerup på Syd-Jylland i Danmark i 1694. Hans far var prest og alle de tre sønnene ble også prester. Nicolai Brorson ble sogneprest i Nicolai-Kirken i København, Broder Brorson ble biskop i Ålborg og yngstesønnen Hans Adolph Brorson ble biskop i Ribe. Denne stillingen hadde han frem til sin død i 1764. Sammen med Kingo og Grundtvig regnes Brorson som en av de 3 store salmediktere i Danmark. Også i Norge fikk han mye å si. I Landstads Kirkesalmebog finner vi 57 originale salmer av ham, i Landstads reviderte salmebok er det 59, i Nynorsk Salmebok 46 og i Norsk Salmebok 32 salmer av Brorson. Flere av salmene hans er også oversatt til nynorsk. Brorson har i tillegg oversatt en rekke salmer fra andre språk. Flest er det i Landstads reviderte salmebok som har 67 oversettelser.

Vi siterer strofe seks, (Brorson strofe 10a+11b), (LR):

Når jeg skal tage
Mot dødens siste bud,
Da kan jeg drage
Med glede til min Gud.
Hans hånd skal lindre
Meg dødens kamp og sved,
Hva kan det hindre
At støvet faller ned?
Hist skal det tindre
I evig lys og fred.

Leif Haugen. Bergen, 2. august 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Blom Svendsen (1959), s. 50-55, 82-85 og s. 166
Salmelid (1997), s. 45-47
Stene (1933), s. 53-60
Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-328
Aasmundtveit (1995), s. 63

Hans Adolph Brorson på Wikipedia

Jeg ser deg o Guds Lam å stå.

Dette er en salme skrevet av den danske presten, samedikteren og biskopen Hans Adolph Brorson. Salmen ble publisert etter hans død i Svanesang (1765). Vi finner den som nummer 200 i Norsk Salmebok (1985). Her står den plassert under “Kristi himmelfartsdag”. Salmen står også i Sangboken (1983), oppført under temaet “Påske”. Den er nummer 665 her. I Sangboken (1962) finner vi salmen som nummer 204 under “Forsoning og rettferdiggjørelse”. Salmen har opprinnelig fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Jeg ser deg, O Guds Lam, å stå
på Sions bergetopp;
men akk, den vei du måtte gå,
så tung og trang der opp!
Å byrde som på deg var kast,
all verdens skam og last!
Så sank du i vår jammer ned
så dypt som ingen vet.

Norsk Salmebok følger her originalen med ett unntak. Den danske førsteutgaven av salmen hadde “Jeg seer dig, søde Lam, at staae Paa Zions Bierge-Top.” Leser vi “søde Lam” som synonymt med “kjære Lam”, blir vel den norske utgaven og den danske versjonen så godt som identiske. Vi finner derfor ikke noe avvik i sak mellom tekstene.

Derimot kan det være interessant å stanse opp litt for billedet “Guds Lam”. Det går frem av den siste strofen at det er Jesus Kristus, Guds Sønn, det er snakk om. Og her er Brorson på trygg bibelsk grunn. Allerede døperen Johannes ropte ut da han så Jesus: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!” Joh. 1, 29. Det er selve forsoningens mysterium det er snakk om her.

Slik lyder strofe to på dansk:

Uskyldig Lam! så ynkelig
du ville ofres hen.
Din kærlighed har bundet dig
at få os løst igen.
Du led og sled vort fængsels bånd
med naglet fod og hånd;
du gik som løve af din grav,
vor død du plyndred af

Salmen er diktet over Johannes åpenbaring 14, 1-3 hvor Brorson oppfatter Sions berg i strofe 1 som et billede på himmelen. I den norske salmeboken ser det imidlertid ut som at utgiverne mer har tenkt på Oljeberget i Jerusalem. Det var her Jesus ble tatt opp til himmelen. Salmen hadde for øvrig den samme plasseringen i Landstads reviderte salmebok. Vi står dermed tilbake med tre mulige fortolkninger av salmen: Forsoningen, påsken og Kristi himmelfartsdag.

Vi siterer Åp 14, 1-3:

“Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen. Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Lyden jeg hørte, var som når harpespillere spiller på harpene sine. Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang som ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden.”

Nøkkelen til forståelse av salmen ligger trolig i “Sions bergetopp” eller “Zions Bierge-Top” som det sto i originalen. Sion brukes ofte som en betegnelse på Jerusalem. Byen var bygget på et høydedrag. Selve tempelet lå på Sionberget. Litt øst for Jerusalem finner vi Oljeberget. Men siden Brorson bruker “Zions Bierge-Top” er det nærliggende å tro at han tenker på det stedet Gud var nærværende, nemlig tempelet. Vi leser derfor salmen slik at den skildrer det som foregår i himmelen. Brorson skuer inn i himmelen hvor de synger Lammets pris.

Mens strofe 1, og første del av strofe 2, skildrer Guds uskyldige Lam som blir gjort til synd for oss, møter vi i slutten av strofe 2 Jesus som brøt syndens og dødens lenker. Samtidig med at han sonet vår synd beseiret han den vonde og all hans gjerning: “Du gikk som løve av din grav / Vår død du plyndret av”. Det betyr at Guds Lam også er Løven av Juda slik vi møter ham i Åp 5, 5: “Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»” Mens lammet står som billede på den saktmodige, milde og lidende Herrens tjener, finner vi løven som den sterke og seierrike Herren Jesus som sto opp fra de døde. Begge sider av frelsen hører med, både lidelsen og seieren. Uten Jesu oppstandelse er det ingen frelse. Og hvis Jesus ikke døde for våre synder, er vi fremdeles fortapt.

Strofe tre går slik:

Hvor vrimler nå omkring din stol
en skare hvit som sne!
Hvert øye stråler som en sol
ved deg, Guds Lam, å se.
Det ord om Lammets slaveri
for oss, for oss å fri,
det ord har ennå sterkest klang
blant alle englers sang.

Lovsangen i himmelen er en lovsang til Lammet. I sitt himmelske syn ser Brorson den store hvite flokk. Vi er forflyttet til Åp 7. De seks første seglene er åpnet. Det var bare en som ble funnet verdig til å åpne boken med de syv seglene og det var Lammet som ble slaktet: “Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.” (Åp 5, 9). Og her blander englene seg med i lovprisningen: “De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.” Åp. 5,12

Vi siterer strofe fire på dansk:

Tolv gang’ tolv tusind har i favn
enhver sin harpe spændt.
I panden Lammets Faders navn
gør al den slægt bekendt.
Det går som stærke vandes lyd,
når de slår an i fryd:
Guds Lam, som vandt os Paradis,
dig, dig lov, tak og pris!

Strofen er utelatt i de norske sang- og salmebøkene. Det er litt synd. Her blir temaet som nevnt først i strofe tre ytterligere utvidet: “Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet. Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen.” Åp. 7, 9-12.

Alle Israels stammer er her. De er 12 ganger 12 000. Alle 144 000 er blitt merket med Guds segl i pannen. Og det er en stor skare av frelste sjeler, så mange at ingen kan telle dem. De er kledd i hvite kapper og en av de eldste i himmelen spør hvem de er: “Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete. For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.” Åp. 7, 13-17

Vi tar med strofe fem til slutt:

Takk, Fader, at du var så god
mot Adams falne ætt,
du frelste oss ved Lammets blod
og gav oss barnerett.
Deg priser nå hvert åndedrag,
hvert sukk og hjerteslag.
Guds Lam, for all den kval du led,
Takk, takk i evighet!

Igjen skifter sangeren fokus. Vekten legges på det som Faderen har gjort. Han ga sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til soning for våre synder. Det kommer ikke frem i den norske oversettelsen. Den danske utgaven har: “Tak, Fader! at du var så god / mod Adams faldne køn / og os til frelse slagte lod / din den enbårne Søn!” På en mesterlig måte har Brorson klart å skildre hele frelsen full og fri ved hjelp av sitt himmelske syn. Han ser Gud og Lammet og tronen i himmelen. Og herfra skuer han tilbake på det som skjedde da Jesus frivillig gikk i døden for oss syndere. Det er det største under som noen gang er skjedd i verdenshistorien. Gud være lovet i all evighet. Æren tilhører Gud og Lammet.

Vi siterer strofen på dansk:

Tak, Fader! at du var så god
mod Adams faldne køn
og os til frelse slagte lod
din den enbårne Søn!
Dig prise nu hvert åndedrag
og hvert et hjerteslag!
Ja, Lam, for al den del, du led,
tak, tak i evighed!

Leif Haugen. Bergen, 1. juli 2011

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Salmelid (1997), s. 45-47, 200

Dansk biografisk Lexikon, (1887-1905), bd. III, s. 126-131

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal

Kom hjerte, ta ditt regnebrett.

Salmen Kom hjerte, ta ditt regnebrett, er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 631 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) nummer 760 med tre strofer. I denne siste salmeboken er tittelen på salmen Til regnskap gjør deg nå beredt, men ellers er det ikke så store avvik i teksten i forhold til den danske originalen. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 560 med tittelen Kom, Hjerte, tag dit Regnebret.

Vi siterer strofe en (LR):

Kom, hjerte, ta ditt regnebrett,
Skriv op ditt levnets dage,
Se til at du kan sanse rett
Og glemt til minne drage!
Hvad har du gjort de mange år
Du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at all ting står
I Herrens bok opskrevet!

Salmen bygger delvis på Salme 90, 12 i Bibelen: ”Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!” Til overskrift på salmen hadde Brorson skrevet: ”Samvittigheds-Prøue til Nye-Aar. Lad os saa kiende, at tælle vore Dage, at vi bekomme Viisdom i Hiertet. Psalm. 90 v. 12”. Salmen ble første gang publisert i Nogle Jule-Psalmer fra 1732 og også tatt med i senere utgaver av Troens rare Klenodie. Sett på denne bakgrunnen føles vel kanskje den gamle tittelen på salmen mer naturlig enn Til regnskap gjør deg nå beredt.

Vi siterer strofe en (NoS):

Til regnskap gjør deg nå beredt,
skriv opp ditt levnets dage!
Se til at du kan sanse rett
og tenke deg tilbake!
Hva har du gjort de mange år
du har i verden levet?
Tenk, sikre sjel, at allting står
i Herrens bok oppskrevet.

Norsk Salmebok gjengir strofe en, to og åtte av salmens i alt 8 strofer. Salmen ble for øvrig tatt inn både i Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnsen, Wexels, Hauges, Blix og Landstads salmebøker. Landstads Kirkesalmebog (LK) siterer strofe 1-5 og 7-8 mens Nynorsk Salmebok har strofe 1-4 og 7-8. Blix følger LK og har syv strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vel løper tiden hastig hen
og synes borte siden.
Men du skal møte alt igjen
som du har gjort tiden,
når Gud engang til dommen vil
den hele verden sanke,
da skal det svares nøye til
hver gjerning, ord og tanke.

Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Året”, mens vi i Landstads reviderte salmebok finner salmen under ”22. søndag etter trefoldighet”. En av de gamle evangelietekstene for denne søndagen finner vi under Matt 18, 23-35: ”Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble harm og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fall ned med ydmyk hjertens bot
for nådens stol og trone,
og be at Gud for Jesu blod
vil la seg fullt forsone,
at du fra nå av bedre må
din nådetid anvende,
og så ved livets aften få
en god og salig ende.

Leif Haugen. Bergen, 12. juni 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur